Historikk og 30 årsjubilum

6. desember 1984 inviterte Klepp kulturstyre til møte for å drøfta spørsmålet om oppstart av kunstforening i Klepp. Konklusjonen etter møtet var at interimstyret med formann Lars Kåre Kvassheim skulle kalla inn til stiftingsmøte innan februar 1985.

7.mars 1985 vart det avholdt årsmøte/stiftingsmøte der navnet på foreninga vart Klepp Kunstforening. Forslag til vedtekter vart godkjent og første styret vart leda av Jan Wiig. Før årsmøtet i 1986 var medlemstalet opp i 102 medlemmer. Styret bruka ein del tid i starten på å få utarbeida logo, som framleis er bruk.

Dei første åra var Jærutstillinga på Klepp Rådhus hovudarrangementet. Første året i november 1985 stilte heile 22 Rogalandskunstnarar med opptil 5 kunstverk kvar. Salet gjekk godt og referat frå 1986 viste at heile 51 av 69 kunstverk var selt. Samtidig med Jærutstillinga hadde dei og ei minneutstilling av kjende kunstnarar. I seks år vart der arrangert Jærutstilling med minneutstilling dei fem første åra. Kunstnarane var August Jacobsen, Bernhard Hinna, Ole Tjøtta, Kitty Kielland og Emil Abrahamsen.

Alle Jærsutstillingane var i Rådhuset, men etter den offisielle åpninga av Folgehuset 17.mai 1988 har dette vore den faste utstillingsplassen. På enkelte utstillingar har også Bygdemuseet vore brukt som utstillingslokale.

Etter Jærutstillingane var slutt tidlig på 1990 talet  har Klepp Kunstforening satsa på mindre utstillingar med variasjon på 2- 4 utstillingar i året.  Utanom utstillingane og årsmøta har der vore enkelte medlemsmøter med ulikt innhald og besøk hjå kunstnarar.

30 årsjubileum i 2015 med eiga jubileumsutstilling med Per Odd Aarestad, Ellen Kalvig, Craig Flannegan, Erling Valtyrson og Sigvard Marnburg.

Opningstalen til Ulf Ludvigsen:

Klepp kunstforening – åpning 30 årsjubileum,

20.11. 2015 kl 19.00

Ulf Ludvigsen

Kjære Klepp kunstforening og andre gode folk,

Takk for invitasjonen og anledningen til å komme hit i kveld

Et jubileum er først og fremst en anledning til å glede seg sammen. Men det er og en god anledning til å se tilbake på det som har hendt, og spørre hverandre og oss selv om det vi driver med;  hvor vi er, hvem vi er, og hva vi vil.

Det håper jeg også at denne jubileumsmarkeringen og utstillingen vil bidra til.

Begynnelsen

Kulturstyret i Klepp drøfta i møte 13. nov 1984 drøfta sak med spørsmålet om oppretting av kunstforening i Klepp. På bakgrunn av dette inviterte kulturstyret den 6. desember i 1984 til et åpent møte om spørsmålet. Formann i kulturstyret, Bernt Øvregaard ønskte velkommen og gav uttrykk for håp om at foreningen kunne etablerast. Det ble utnevnt et interimstyre og Lars Kåre Kvadsheim ble valgt til styreformann. Interimstyret fikk i oppdrag å utarbeide forslag til vedtekter, foreslå navn på foreningen, og foreslå kontingent, samt å kalla inn til årsmøte innen utgangen av februar 1985.

Klepp kunstforening ble så stiftet 7. mars 1985 kl 19.30 i Klepp idrettshall

Referatet fra stiftelsesmøte forteller mange detaljer: Hild Sørby kåserte om Jærmaleriet på stiftelsesmøtet. Referatet angir samtlige kunstnere (jærmalere) som Hild refererte til i foredraget (og det var ikke få) og det står at;

 ”Hild Sørby fekk stor applaus for kåseriet sitt. Det var tydeleg at dette var eit emne av stor interesse for dei frammøtte”.

Og om du ikke visste det, og trenger flere detaljer så forteller referatet at serveringen bestod av kaffi, brus og wienerbrød.

Framlegg til vedtektene ble lagt fram på årsmøtet og vedtatt med mindre justeringer og Jan Wiig blei valt til formann. Han overtok etter Lars Kåre Kvassheim som altså hadde leda interimstyret.

I november 1985 hadde foreninga ”Jærutstillinga” i Klepp rådhus med i alt 22 Rogalandskunstnere.

Foreningen hadde same år og ei minneutstilling for August Jacobsen

Foreningen tok og initiativ til en en utstilling i forbindelse med kommunejubileet i 1987.

Tanken var å vise fram kunst laga i Klepp fra 1880 åra og opp gjennom åra

Forslag om en slik utstilling ble behandlet av kulturstyret 10 desember 1985 og i det enstemmige vedtaket heter det at:

”kulturstyret meiner det er svært positivt av kunstforeninga har teke initiativet til ei kunstutstilling i samband med kommunejubileet i 1987”.

Det ble så satt ned en komite for dette formålet.

 

Klepp kunstforening

Klepp kunstforening har i vedtektene sine formulert at den har ”til føremål å vekkja sans for god kunst”

Det synes jeg er et glimrende, velformulert og godt formål

Det er en aktiv forening med mange utstillinger. Foreninga har fra de første åra å ha 2-3 utstillinger, hatt ca 4 utstillinger årlig.

Kunstnerne

Jeg synes det er storarta at foreningen har greid å få verk av nettopp disse flotte Rogalandskunsterne i  forbindelse med 30. års jubileet:

Per Odd Aarestad, Ellen Kalvig, Craig Flannegan, Erling Valtyrson og Sigvard Marnburg.

 For en bukett!!! Til Klepp – et tettsted i et lite land, men likevel en verdenslandsby i en globalisert verden. Flott, store kunstnere.

Og jeg tenker:

Denne utstillingen kunne like gjerne foregått i Paris, New York, Tokyo. Folk hadde kommet og blitt begeistret. For Rogalandskunsten er god, internasjonal og har et globalt formidlingspotensiale, et felles menneskelig ordløst språk og den treffer folk – i alt sitt mangfold – der de er, på ulikt vis,

Nå vet jeg at jeg beveger meg litt ut på dypt vann, men jeg tar sjansen:

Disse 5 kunstnerne som vi har her på denne utstillingen;

Har de noe til felles? Er det en fellesnevner for hvordan de ser på kunsten sin?

La oss se på noe av det de selv har sagt:

Craig Flannagan

Til Fineart.no:
– Kanskje jeg maler en tilstand mer enn en fortelling? Livet er min inspirasjon; 25 år med følelser. Hovedfokuset er det indre livet. Inspirasjonskilden er et stort spekter fra klassisk kunst til mystisme og sciende fiction. Alt er på en måte relatert til hverandre, selv om det høres merkelig ut for andre. Styrken min ligger utvilsomt i det koloristiske. Jeg vil formidle noe positivt i fargene. Det handler om verden i meg.

Erling Valtyrson

BT 2007: – Et bilde skal gi både ro og uro. Det skal ikke kunne leses med en gang, men inneholde noe udefinerbart, noe som ikke er forklart, sier han.

Sigvard Marnburg,

som alltid jakter på ny inspirasjon, sa til RA denne uka at det handlet om å finne:

”nye innfallsvinkler hvor både den nære virkelighet og det ytre kosmiske henger saman både i nåtid, fortid og framtid”

Per Odd Aarrestad

Aftenbladet 26.08.2005.

”Jeg er ikke så opptatt av å avbilde ting, men å gjøre ting synlige, sier han. ”
Å ta inn lyset – religiøst – foran en altertavle eller i møtet med et nyfødt barn. Alle spørsmål bare forstummer

Ellen Kalvig til Aftenbladet i 2008:

Målet er å unngå å lage flate landskap, men skape et bilde som kan åpne sinnet, røre ved menneskets erfaringer, sier Ellen Kalvig og beklager de store ordene, det skulle vel vært sagt på en annen måte?

Jeg synes ikkje det var beklagelig med de store ordene, heller ikkje at det skulle vært sagt på noen annen måte, for det er akkuratt dette som skjer med oss i møtet med god kunst. Da trenger vi av og til de store ordene

Og det er en grunntone og en overordna fellesnevner i det de uttaler disse 5, slik jeg ser det.

For hva hva er det som skjer når vi møter kunst? Hvorfor trenger vi kunsten? Er ikke den bare til for pynt og bør den ikke mest av alt helst passe til tapet, gardiner og interiør? Er ikke kunst og kulturs oppgave først og fremst å underholde?

Jo, kunst og kultur skal underholde oss og glede oss. Selvsagt. Men ikke all kunst skal det, og slett ikke alltid. Kunst kan være så mye mer enn underholdning.

Kunsten kan løfte oss ut av det vanlige. For å bruke et uttrykk fra et kultursted nordpå: ”Å løfte oss en etasje over hverdagen”

 Per Stensland, Sogndal uttrykker det slik:

”Kultur er et gode i seg selv og bør begrunne seg selv. For vi trenger alle å se en himmel over hverdagen.”

Mennesket er skapende vesen som aldri står stilt som alltid vil videre. Det er vår natur. Vi er hele tiden på leit etter nye tanker og opplevelser som skaper innsikt, erkjennelse, som aktiverer følelser, som kan fortelle oss hvem vi er i vår samtid eller i en videre tidshorison,eller i alle fall stille spørsmålene omkring dette.

Noen ganger skal kunst og kultur få oss til å stoppe opp. Noen ganger føre oss ut i det uvisse og ukjente. Noen ganger bekrefte og føre oss videre i livet.

Og det er nettopp dette god kunst og kultur kan bidra til:

Gi oss muligheter for å se oss selv, livet, samtida – hva det nå skal være – med nye øyne, fra nye og uvante synsvinkler.

Kunsten kan fortelle oss noe mer – vise oss noe bortenfor, noe utenfor oss selv og det vi umiddelbart fatter.

Kunst og kultur vekker undring, erkjennelse, gjenkjennelse, appelerer til et bredt følelsesregister i oss, gir oss assosiasjoner, inspirerer, skaper engasjement, debatt og nyorientering.

Noen ganger får kunst og kultur oss til å stanse opp; Vi kjenner at tiden står stilt at vi blir betatt av både kunsten og av livet Vi kjenne oss vektløse og opphøyde, i ett med noe, ett eller annet som er større enn oss selv.

God kunst blir vi ikke ferdige med. Den stikker dypt i oss. Alltid er det noe nytt å oppdage i den, selv om du har sett, hørt, opplevd det samme mange ganger tidligere.

For kunsten speiler nettopp oss selv – våre tanker, følelser, identitet, vår livserfaring , hvem vi er som mennesker – og vi forandrer oss som mennesker – og derfor kan den samme kunsten speile fram noe nytt i oss til stadighet, noe vi ikke visste var der tidligere. Noe vi ikke visste eksisterte, noe vi ikke vi visste at vi var, før kunst- og kulturopplevelsen viste oss det. Den gir oss anledning til å vokse som mennesker.

Derfor er kunsten viktig Derfor trenger vi dette!

Kultur og kunst er med og danner oss til mennesker, til individer med identitet og bevissthet, til samfunn, den binder oss sammen i fellesskap, får oss til å høre til, får oss til å kjenne at noe er større enn oss selv. Får oss til å forstå hvem vi er. Gir oss håp om noe bakenfor, utenfor oss selv, noe annerledes enn her og nå. Den inspirerer, danner og utvikler oss når den er på sitt beste.

Andre Bjerke skrev dette om kunstneren I diktet “Gjør kunsten nytte”:

“Mer nyttig enn alle de dødsens fornuftige “nytter”                                                               Er formen som føler, er bildet du ser, er tonen som lytter….
I høyere grad enn fornuftige mennesker aner,                                                                       er kunstnerne folkets nødvendige sanseorganer.

Hvis kunsten ble tatt fra folk, ble det som å rane dets øyne og dets ører, dets hud, dets nese og gane.
En kropp blir berøvet sitt lys, dens saft vil fortørke, og blind vil den kave omkring som en robot i mørke.”

 

Og nettopp dette, viser historien, at kunst og kultur er en sterk kraft. Dette har totalitære regimer alltid visst.

Det var ikke tilfeldig at kommunist-statene innførte streng sensur på alt som hadde med kunst å gjøre. Statslederne var redde for den kraften som lå i bildene, i bøkene og i teatersalene.

Og slik er det alltid når et regime vil knuse et folk: Ta fra dem kulturen, språket, tradisjonene, historien, og kunsten og da er det ikke mer som binder folk sammen.

Det er kanskje nettopp dette som er grunnen til at Forsvarets musikkorps motto er: ”Uten kultur- intet å forsvare!”

For kunst er språk og det er et universelt og felles menneskelig uttrykk

Skal kunsten ha en nytteverdi for samfunnet?

Ja, kanskje. Av og til. Noen ganger, men ikkje alltid. Kunsten skal være til for folk men også få leve sitt eget liv.

Leonard Bernstein sa det en gang slik:

”THE POINT IS, art never stopped a war and never got

anybody a job. That was never its function. Art cannot

change events. But it can change people. It can affect

people so that they are changed…because people are

changed by art – enriched, ennobled, encouraged – they

then act in a way that may affect the course of

events…by the way they vote, they behave, the way

they think.»

Og det synes eg er godt sagt og dette er eg så hjertens enig i

Bare lukt på disse tre ordene frå Bernstein:

Berikelse – dannelse – oppmuntring/ inspirasjon  ….

AVSLUTNING

Så  da trenger vi kulturen og da trenger vi kunsten

Og trenger vi kunsten, så trenger vi og de foreningene og gode kreftene som kan formidle den.

Og mest av alt: Vi trenger kunstnerne

Jeg  er glad for at vi har en aktiv kunstforening i Klepp som presenterer god kunst og gode kunstnere og som fortsatt ønsker å utvikle sans for god kunst hos Kleppsbuen.

Derfor:

Gratulerer med jubileet.

Gratulerer med utstillingen og med 30 års viktig kulturarbeid

Og lykke til med de neste 30 åra!

Og med det erklærer jeg utstillingen for åpnet.