Utstilling med Snøfrid Hunsbedt Eiene

 

Opning fredag 15.april  kl.19.00 i Folgehuset på Haugabakka.

• Lørdag 16.april kl.13.00-16.00
• Søndag 17.april kl.12.00-17.00
• Lørdag 23.april kl.13.00- 16.00
• Søndag 24.april kl.12.00-17.00

Snøfrid Hunsbedt Eiene frå Stavanger som både maler og teiknar, kjem til Klepp med teikningar med tittelen Broderi :Folder

Utdanninga har ho frå Kunstskolen i Rogaland og Vestlandets kunstakademi i slutten av 1980 og midt på 1990 talet. I 2004 studerte ho på Hospitant Akademi for figurteater, i Østfold.

Ho har hatt ei rekkje separatutstillingar og gruppeutstillingar samt hatt ei vandreutstilling. Kunsten hennar har vore representert både på Høstutstillinga, Sørlandsutstillinga og Vestlandsutstillinga heile 17 gongar. Første gongen var allerede i 1989 og siste gong på Høstutstillinga i september 2015. I 2010 var ho Maijazzkunstner i Stavanger, samt fleire bilete har vore nytta til utsmykking.

Ho er og mellom anna kjøpt inn av Norsk Kulturråd både i  1997,2001 og 2006.

Utstillinga » Broderi i et utvidet felt» pÃ¥ HÃ¥ gamle prestegard i 2006 fekk fyldig omtale av Trond Borgen i Stavanger Aftenblad.

Han skriv mellom anna : – teknisk dyktighet, samtidig som de gir oss et interessant perspektiv pÃ¥ denne gamle, tradisjonelle kvinnesysselen. Fortidens kvinnelige husflid løftes frem som billedkunst. 

Eienes motiver er gamle broderier, fra duker og puter til de enkle setningene som ofte hang rundt om i hjemmene før i tiden: «Få er som far, ingen er som mor», «Gud som har oss småbarn kjær, se til mig som liten er». All den fliden og omsorgen som ligger bak slike broderistykker løfter Eiene fram på nytt, nå i sin kjærlige omsorg for tegningenes strek og fargelegging med blyantens bløteste nyanser.

En stille konsentrasjon fyller rommene, med sting og strek, nostalgi og sterk materialfølelse.

For i Eienes tegninger finnes en stille innforlivethet som er sjelden å finne i norsk tegnekunst i dag – det er nesten som om vi kan høre disse tekstilene puste, der de framstår på billedflaten som en slags tekstile portretter, som i bildene av de krøllete dukene, eller av sofaputen med dukken ved sin side.

Sissel Beate Eriksen Skar skriv i  Norsk Husflid :

«En tegning av Snøfrid er sÃ¥ levende at en fÃ¥r lyst til Ã¥ stryke over duken, der den ligger med sine myke folder. Den som har levd noen tiÃ¥r, minnes broderier som hang rundt i hjemmene: FÃ¥ er som far, ingen som mor, eller Gud, som har oss smÃ¥barn kjær, se til meg som liten er. Broderte brettholdere, smÃ¥ brikker, løpere og duker. HÃ¥ndens skjønnhet fra bestemors tid er brakt videre via Snøfrids Ã¥rvÃ¥kne blikk, og blyanten som kopierer sting etter sting.»

Kunstnaren frÃ¥ ei tidlegare utstilling, – «Fra Ã¥ tegne gamle, forlatte hus, har jeg gÃ¥tt inn i husene. Hva blir etterlatt? Ofte broderier: Puter, pyntehÃ¥ndklær, hekleting…,»Â