Utstilling TID -Sigvard Marnburg – Maleri og tegning

«P√• evig jakt etter neste stil»
er overskriften i en artikkel Aftenbladet hadde i Magasin  26 mai 2018.

√Ö bli ordin√¶r, det √• stivne i et fast m√łnster, er Sigvard Marnburg (86) sin st√łrste frykt.
En strålende artikkel om mannen,  hans kunst, liv, og tanker.

Nå  i mars/april i 2019 skal  Klepp Kunstforening ha utstilling med hans surrealistiske kunst til Folgehuset på Kleppe.

 

 

 

Sigvard Marnburg er f√łdt i oktober 1932, bor p√• Eiganes i Stavanger
Han er selvlært maler og tegner og er fortsatt aktiv i sitt atelier

Hans f√łrste utstilling var i Stavanger kunstforening i 1985, der han fikk meget god omtale av kunstkritiker Trond Borgen.
Utstillinger i den senere tid er:
Retrospektiv utstilling i KinoKino via Sandnes kunstforening i 2016, Hå Gamle prestegard  og Sogndalstrand i 2017.
Og nå utstilling i Folgehuset på Kleppe arrangert av Klepp kunstforening,
29-31 mars og 6-7 april

Over: Her er Marnburg  på 30. års jubileumsutstillingen til Klepp kunstforening i nov.2015


Bilde er hentet fra artikkelen i magasinet i  Aftenbladet.no Mai 2017

«Marnburgs bilder rommer mye. De er b√•de g√•tefulle, dr√łmmeaktige, surrealistiske, science fiction-aktige og siviliasjonskritiske samtidig som de ogs√• rommer skj√łnnhet og h√•p. Kosmiske billedelement og en gl√łdende koloritt er √≤g karakteristiske trekk. Han bruker surrealistiske virkemidler i sin kunst og tar opp tema som tid og rom.»
(teksten er hentet ut fra omtale fra Marnburg sin utstilling på Hå gamle prestegard 2017)

Her et utdrag fra Trond Borgen til Marnburgs utstilling i Sandnes Kunstforening i 2015:

Sigvard Marnburgs billedverden rommer en prek√¶r balanse mellom en forestilling om livet som ren illusjon og mennesket som helt illusjonsl√łst. I hans tidligere malerier finnes Marionette-inspirerte scenetepper som trekkes til siden, klovner og dansere, maskespill og maskepi. Hemmelige g√•tefulle forbindelser som slett ikke gir noen logisk mening. Etter hvert viker disse surrealistiske motivene for universets svimlende endel√łshet: j√¶rsk rullestein svever i et kosmisk m√łrke, uten forankring, og p√• disse steinene st√•r menneskenes bygninger, boliger og monumenter, som rene vanitas-motiver: forgjengelighet og forfengelighet.