Utstilling TID -Sigvard Marnburg – Maleri og tegning

«PÃ¥ evig jakt etter neste stil»
er overskriften i en artikkel Aftenbladet hadde i Magasin  26 mai 2018.

Å bli ordinær, det å stivne i et fast mønster, er Sigvard Marnburg (86) sin største frykt.
En strålende artikkel om mannen,  hans kunst, liv, og tanker.

Nå  i mars/april i 2019 skal  Klepp Kunstforening ha utstilling med hans surrealistiske kunst til Folgehuset på Kleppe.

 

 

 

Sigvard Marnburg er født i oktober 1932, bor på Eiganes i Stavanger
Han er selvlært maler og tegner og er fortsatt aktiv i sitt atelier

Hans første utstilling var i Stavanger kunstforening i 1985, der han fikk meget god omtale av kunstkritiker Trond Borgen.
Utstillinger i den senere tid er:
Retrospektiv utstilling i KinoKino via Sandnes kunstforening i 2016, Hå Gamle prestegard  og Sogndalstrand i 2017.
Og nå utstilling i Folgehuset på Kleppe arrangert av Klepp kunstforening,
29-31 mars og 6-7 april

Over: Her er Marnburg  på 30. års jubileumsutstillingen til Klepp kunstforening i nov.2015


Bilde er hentet fra artikkelen i magasinet i  Aftenbladet.no Mai 2017

«Marnburgs bilder rommer mye. De er bÃ¥de gÃ¥tefulle, drømmeaktige, surrealistiske, science fiction-aktige og siviliasjonskritiske samtidig som de ogsÃ¥ rommer skjønnhet og hÃ¥p. Kosmiske billedelement og en glødende koloritt er òg karakteristiske trekk. Han bruker surrealistiske virkemidler i sin kunst og tar opp tema som tid og rom.»
(teksten er hentet ut fra omtale fra Marnburg sin utstilling på Hå gamle prestegard 2017)

Her et utdrag fra Trond Borgen til Marnburgs utstilling i Sandnes Kunstforening i 2015:

Sigvard Marnburgs billedverden rommer en prekær balanse mellom en forestilling om livet som ren illusjon og mennesket som helt illusjonsløst. I hans tidligere malerier finnes Marionette-inspirerte scenetepper som trekkes til siden, klovner og dansere, maskespill og maskepi. Hemmelige gåtefulle forbindelser som slett ikke gir noen logisk mening. Etter hvert viker disse surrealistiske motivene for universets svimlende endeløshet: jærsk rullestein svever i et kosmisk mørke, uten forankring, og på disse steinene står menneskenes bygninger, boliger og monumenter, som rene vanitas-motiver: forgjengelighet og forfengelighet.